TRULTEMOR 07.05.2006-01.09.16

Vi fikk lov å ha henne i 9,5 år, og kan med hånden på hjertet si at denne jenta beriket våre liv på mange måter, selv om det selvfølgelig har vært både opp- og nedturer.

Jeg hadde en stund følt på meg at det var et eller annet som ikke stemte, men mye av det tilla jeg alder og varme. Hun peste mye, mer enn normalt og liksom gryntet når hun la seg ned. Heller ikke var hun særlig interessert i å være med på tur. Når jeg ved en tilfeldighet så at hun hadde blod i urinen var det av gårde til veterinær med en gang.  Det ble tatt røngten og det viste seg at hun hadde forstørret milt og en del grått på lungene. Både veterinær, oppdretter og jeg håpet det  var en form for infeksjon. Hun viste tegn til bedring under og etter behandling, blodet i urinen ble borte, men pesingen var der fortsatt.

Når jeg så nevnte det på kontroll hos veterinær ble det tatt flere røngtenbilder, de viste da at det var klar forverring av både milt og lunger. Vår gode, snille og flinke veterinær ble stille lenge mens han studerte bildene. Jeg visste egentlig hva som kom når jeg så ansiktsuttrykket hans. På bare en uke så vi tydelige tegn på tumorer i lungene som ikke hadde vært der første gang.

Det var utrolig vanskelig å ta innover seg å få den dommen, vår godeste Trulte skulle jo leve evig… Og at ting går så fryktelig fort. Etter anbefaling fra veterinær og av hensyn til Trultemor lot vi henne få sovne inn dagen etter og det er noe av det vanskeligste jeg har gjort… Man føler seg uansett som en bøddel, selv om vi vet at det ikke var noen vei utenom.

Trultemor kom til oss når hun var rundt året, via oppdretter Gro Solberg  sommeren 2007 og vi takker Gro for tilliten med Trulte. De første årene var vi  fôrvert og fikk se hennes barn vokse opp.

Hun hadde de første månedene av sitt liv bodd hos en annen eier og hva hun har opplevd der vet ingen, men hun var litt utrygg på mennesker når hun kom til oss og innkalling visste hun ikke mye om…

Så den første tiden gikk med til å gi Trulte mye trygghet og også frihet. I denne tiden gikk hun mye fritt på gården nettopp av denne grunn . Trulte visste  hvor hun hørte til, hun var en «ekte gårdshund», gikk aldri fra gården og slapp heller ingen inn uten godkjennelse fra oss.  Mange turde ikke gå ut av bilen sin før vi var der. Trulte skadet aldri noen, hverken dyr eller mennesker, men hun kunne jo skremme folk og fe med «brølingen» sin.

Mye godbiter gikk med og besøk hadde vi mye av, hun ble etter hvert så trygg og god at en innbruddstyv kunne sluppet forbi henne.  Hun var elsket av alle her på gården, hun gikk sammen med en katteflokk, hester, geiter og en hønseflokk.  Hun rørte dem aldri og jeg vet at hun er sårt savnet av kattene. Hun var med og sosialiserte katter og kattunger på den beste måte, særlig kattungene elsket Trultemor, de lå mellom labbene hennes, på magen hennes og fikk førstehånds vask og stell.

Men hun kunne også være et «bøllefrø» Trultemor, ikke alltid like artige episoder mens de pågikk, men slikt man lo av i ettertid, bl.a. var det noen joggere som stadig var forbi her.. Ikke alltid jeg klarte å stoppe henne og det endte et par ganger med  at joggerne hoppet over gjerdet og inn til hestene når Trulte var etter dem.  Det samme med noen syklister, når Trulte brølte av gårde oppover veien syklet de for livet.  Men vi fikk da skværet opp i ettertid og når Trulte først ble kjent med folk var hun din venn for livet. Spesielt når svigermor og svigerfar kom, de hadde alltid med en brødskalk til Trulte, det var det absolutt beste hun kunne få.

Kjært barn har mange navn, og Trultemor, – mitt hjertebarn, til daglig kalt Trulte, hadde mange. Hun var bl.a en badeengel, alt fra bekker små til innsjøer og sølepytter.  Når det kom til dusjing var det ikke like populært men hun fant seg i det, med etterfølgende føning og kamming.

Hun var en «bulldozer» når hun møtte folk i døren, alltid først ute for å hilse på. Hun var jo stor og tung, men satte seg gjerne på beina til folk for å få mest mulig oppmerksomhet. Hun var utrolig glad i kos og oppmerksomhet og var ikke lett å «bli kvitt» når hun fikk den oppmerksomheten hun ville.

De som fikk lov å sove sammen med oss på soverommet var nettopp Trultemor og hennes lille kamerat, Oliver, en liten sheltie som nå er 13,5 år. Merker på Oliver at han også savner henne, han har blitt litt «tuss» etter Trultemor ble borte. Men i alle fall, Trulte lå alltid på min side på gulvet ved siden av meg, og fikk egentlig ikke lov å ligge i sengen, men som oftest våknet vi med bena oppunder haka fordi Trulte hadde rigget seg plass i fotenden. Jeg vet også at oppdretter opplevde det samme de gangene Trulte var der.  Vel var hun sikkert litt «bortskjemt» men hun var utrolig snill og god i gjengjeld.  Det holdt å heve stemmen litt for at hun skulle «kjenne sin plass».

Matglad – Trultemor elsket også alt som hadde med mat å gjøre. Hun tigde sjelden men lå alltid i nærheten når det var mat på bordet, noe kunne jo ramle ned. Brød var en av hennes største favoritter faktisk og var en «hund etter brød». Hun visst godt at hun ikke fikk stjele noe, men glemte vi oss bort å lot noe stå igjen på bordet, var det ikke mye igjen når vi kom tilbake. Da «lusket» hun bort som om ingenting var skjedd, men man kunne ikke unngå å se det på henne. Og kattemat, særlig kattungemat var vanskelig å la være for henne, kattungeskålene var ganske ofte reinslikket. Hun kunne godt finne på å sette begge labbene på benken for å stjele hva enn det var som sto der hvis man snudde ryggen til henne. Det hendte vel mer enn en gang at Jan ikke fikk middag.  Hun var også den eneste som fikk lov å sleike den lille resten som ble igjen på rørepinnene hvis jeg f.eks. pisket krem eller laget kake av noe slag. Da lå hun alltid ved min side og ventet tålmodig.

Dette var jo også et lite problem fordi hun hadde litt lett for å legge på seg, samtidig som hun også skulle stilles på hundeutstillinger rundt om i både innland og utland. Hun fikk mye trim, både i form av sykling og lange turer i skogen, men ikke alltid oppdretter var helt fornøyd med formen på magen hennes.

Men likevel, Trultemor gjorde det bra på utstillinger og jeg fikk flere ganger gleden av å se henne stå fremst i ringen. N S DK FIN NORD INTuch EVW-15 Tapre Trultemor av Hiselfoss var hennes fulle «navn.  Hun var bl. a. mestvinnende tispe i Norge 2007 og 2008 og Europawinner som veteran. Vi var utrolig stolte av henne.

Samme dag Trultemor fikk dommen, ble hennes barnebarn født, hennes datter Hermine fødte 7 friske små bernerbarn. Vi skal få lov å hilse på disse ved en anledning og gjetter at tårene kommer fort.

Minnene vil alltid være der selvfølgelig, men det kommer aldri til å bli noen som Trultemor og savnet er stort etter henne. Det er så stille og tomt her, Trulte tok jo ganske mye plass i form av størrelse og personlighet, ingen som ligger ved døren i gangen og som man må tråkke over for å komme ut eller inn, ingen som ligger i veien for å komme fram til benker og stekeovn på kjøkkenet, ingen som ligger i sengen lenger og må jages ned for å få redd opp…. Ingen som lenger stjeler brød i stallen med brødposer overalt, ingen som alltid kommer for å sleike rørepinnene når jeg  pisker krem eller lager kaker, ingen som varmer beina mine når vi satte oss ned, ingen som lenger passer på meg i mørket når vi må ut sene kvelder for å se til hestene. Man følte seg alltid trygg med Trultemor ved sin side.
Livet er veldig tomt uten henne, ingen over og ingen ved siden.

Advertisements

SC (N) Khanikatts Claudia SBI d

Claudia

Claudia var starten på vårt birmaoppdrett. Vi var på utkikk etter
ei birmajente til utstilling og avl og ved en ren tilfeldighet ble det ei
rød jente . Hennes oppdretter er Ketil Myrholt, som vi også i dag
setter stor pris på å ha i vår nærhet. Ketil har lært oss mye og
var en stor støtte i vårt avlsarbeide.

Rødt og creme innen birma er jo ikke vanlig å starte med, men
denne jenta vår har gitt oss mange flotte opplevelser, både i
form av utstillingsresultater, avkom og ikke minst lærdom.

Fortsatt er det ikke så mange som driver innen rødt og creme,
i hvert fall ikke i Norge. Dessverre egentlig, men vi ser nå at
«verden» begynner å få opp øynene også for disse fargene.

For oss har dette vært og er fortsatt en spennende reise med
avl innen disse fargene. Det er mye takket være Claudia at vi
har kommet dit vi er i dag. Vi er stolte av at vi har vært med og
fremmet disse fargene innen utstilling og avl.

Claudia er og blir ei dronning å ha i hus, hun er nå 7,5 år,
kastrat og pensjonist. Hun har gitt oss 3 kull i hennes periode som
fertil, flere av disse går videre i avl.  Hennes linjer blir videreført av
både oss og Ketil Myrholt, og det er vi glad for. Fra hennes siste
kull har vi beholdt ei rød jente  ved navn Gina, som er mye lik
sin mor både i utseende og gemytt.

 

 

2015 in review

For oss privat har det vært et tungt år. Både Jan og jeg mistet i høst våre fedre med
noen dagers mellomrom. Sorgen er stor, men livet durer jo videre. Vil passe på å takke
våre gode venner for all støtte og omsorg.
Uten dere, som  er våre beste venner privat og også våre beste «kattevenner» fra nord
til sør, hadde det ikke gått så greit.
Vi er supertakknemlige over å være omringet av så mange flotte mennesker.
Det å drive med katt er jo opp- og nedturer, som de fleste av oss vet, men for året 2015
har denne hobbyen bidratt til å få oss over kneika.
På utstillingsfronten må vi si oss veldig fornøyde med året 2015.
I år har vi ikke stilt mye somali av ulike årsaker, vi kommer sterkere tilbake der i ny kategori.
Vi har konsentrert oss om birma i år da de har gjort det veldig bra.
NO*Stalderkattens Elmer, vår gode cremegutt og hans røde bror Elias med sin eier
Laila Sørevik​ har gjordt det særdeles godt og kommer ganske høyt på Årets katt lister.
Elmer har 19 NOM og 7 BIS å vise til, Elias har 15 NOM og 9 BIS.
Vi er stolte oppdrettere av disse gutta. Begge er JW og begge har tatt høyeste
oppnåelige tittel SC.
Vi har også vårt nyeste tilskudd , SE*Amloves Freedom som nå er 1,5 år.
Han viser også til gode resultater, 15 NOM, 5 BIS og 12 BIV-T.
Fra 2016 blir det store forandringer og vi ser frem til den nye kategoriinndelinngen
Det blir spennende med nye konkurrenter.
GODT NYTT ÅR!

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2015 annual report for this blog.

Here’s an excerpt:

A San Francisco cable car holds 60 people. This blog was viewed about 2,900 times in 2015. If it were a cable car, it would take about 48 trips to carry that many people.

Click here to see the complete report.

SE*AMLOVES FREEDOM, SBI n

Vår godeste godgutt, kalt Fritz i heimen, fyller om en uke 10mnd.
Han var på utstilling i Bergen nå i helgen, han manglet 1 BIS til
JW-tittel. Han fikk sin nominering i dag, men tapte med 1 stemme
i panel. Litt «surt» men sånn er det nå. Fra han var 5mnd til 10
mnd har han likevel litt av noen utstillingsmeritter.
Han har 5 BIV-T (ikke alltid det er nok katter til BIV), 10 NOM
og 4 BIS. Han tapte en BIS på loddtrekning også….
Men uansett, vi er superstolte av denne gutten. Han har bl.a.en
fantastisk benstamme, og dette håper vi å videreføre i vårt
oppdrett. I tillegg har han et supert temperament.
Først og fremst er våre planer å få til en kombinasjon
mellom han
FRITZ1526896_621167298015182_4681874783253876349_n[1]

og GIC Backkara’s Go-Go Girl, SBI g
snella (2) Snella

C-KULL SOMALI 2 ÅR – LEON OG CASH

Noen ganger tror jeg faktisk ting har en mening, i hvert fall når det
gjaldt hvilke «slaver» vårt C-kull skulle finne…
01.01.13 ble det født 2 viltfargede somaligutter, med vekter på
120 og 130 gr. Med andre ord, 2 stoore flotte gutter! I tillegg var
vi så heldig at disse gutta allerede hadde hjem før de var født.
Anne og Carina – Kiachero Somali var ganske så bestemt på at
de ville ha en gutt etter denne kombinasjonen, det samme var
Veronika og Vegard – Arclight’s.

SONY DSC
Men kanskje ikke så rart at de ble født store disse gutta, mamma og pappa
er også litt over medium store…
Dette var mamma SC S*Helinka’s Kassandra’s 1.kull.
Sandra har nå akkurat fylt 3år og fikk sin SC tittel i høst.
SONY DSC SONY DSC
Disse 2 gutta ble pappa GIC S*Skrasselkattens Messi siste kull.
SONY DSCSONY DSC
Disse to har helt klart gitt sitt flotte temperament videre til sine avkom, ikke
uten grunn Leon er så medgjørlig som han er… Både på utstilling og hjemme hos
sine eiere Kiachero Somali er han en katt som blir lagt merke til og gjør sitt til at
somalien reklamerer for seg selv.
1012013_385875691544345_1009881619_n[1]SONY DSC
I tillegg har han også bra meritter fra utstilling og har flere flotte premier
å vise til. Utrolig stolt av Leon og hans eiere, han er også med på å føre
sine linjer videre, bla. hos Villkatten’s med Anne Marit Helmersen.
Anne Marit har Viking og Velvet som begge er med på dette. Takk
til deg, Anne Marit!
Leon (2)
Når det gjelder Cash’ er det ikke uten grunn at han bl.a blir kalt kyssekatten.
SONY DSC
Tror mange av oss er enige i at Cash’n har blitt en kjendis i Norges
land. Han er den 1.somali som har havnet så langt nord som
Storsteinnes, hos Veronika og Vegard. Så klart han vekket
oppmerksomhet der…
Cash (1)

I tillegg til at disse gutta ble «nyttårsbarn» ble Cash’n også den
1.jubileumskatt noensinne hos NRR.
Når NRR nå i fjor fylte 50 år, ble Cash’n plukket ut som
jubilumskatt. Gjett om tårer rant både hos eier og oppdretter!
Også på SWS 14 ble denne gutten plukket ut som hele showets
maskot og ble sammen med sin eier intervjuet på NRK!
Så denne gutten kan helt klart kalles en KJENDIS!
Jubileumskatt
Cash’n har også, i likhet med sin bror en meget bra utstillingskarriere
bak seg og skal også forhåpentligvis snart  få bli pappa.

Vi skulle så gjerne ha fått en jente etter akkurat denne kombinasjonen
også, men kan ikke få takket Anne, Carina, Veronika og Vegard nok for at
akkurat dere ble Leon og Cash  sine slaver.
Disse to gutta har på så mange måter satt sine spor etter seg,
både i manges hjerter og i form av samarbeid og vennskap!
Vi har fått de beste samarbeidspartnere og ikke minst har eierne til
disse to gutta blitt noen av våre beste venner!
GRATULERER MED DAGEN!

UTSTILLINGSÅRET 2014!

Når man nå sitter og ser tilbake på de resultater man
har oppnådd i løpet av året, ser man også at man har vært
på en del utstillinger…»kremt», egentlig ganske mange..
For oss har dette utstillingsåret vært det beste noensinne
resultatmessig. Vi føler vi er på rett vei typemessig både
når det gjelder somali og birma. Det viser jo også at vårt
arbeid når det gjelder planlegging og kombinasjoner avlsmessig,
i hvert fall i noen av tilfellene slår til. Samtidig skal man
også tenke helse og ikke minst temperament.
For å få til dette er man også avhengig av godt samarbeid med
andre oppdrettere. Vi er så utrolig heldige å ha flere gode
samarbeidspartnere og vi setter stor pris på det. Sammen står
vi mye sterkere!Det er godt å ha noen å dele både gode og dårlige
erfaringer med. Her feirer også noen av oss årets resultater:
SONY DSC
På somalisiden har jo vår SC*Helinka’s Kassandra hatt kull dette
året, og ikke vært stilt på så mange utstillinger, men hun har da
oppnådd sin SUPREME CHAMPION tittel, 2 BIV-T, 2 NOM og hun ble
også beste hunnkatt på SW 2014. NO*Stalderkattens Forever Charm,
en av hennes døtre, eid av Runa Bjørk med oppdrett NO*Oyapus,
har oppnådd flotte resultater som ungdyr. Hun har totalt 6 BIV-T,
8 NOM og 2 BIS oppnådd fra juni og til nå som kattunge/ungdyr.
Gratulerer så mye til deg, Runa!
UkgbfaKy4ilC25_QAIlwaqIGxTcWJ2EvoFYD9h7BMbs,Z6wUjsPuQfizOlkqKWPG50E2aScKJXxJ1OV2QEJuB2g[1]
Vår egen NO*Stalderkattens Easy Choice har ikke vært med på så
mange utstillinger enda, akkurat fylt et år, hun trenger litt tid
for utvikling, men hun har da en BIV-T og en CHAMPION tittel.

Vi er utrolig stolte av oppnådde resultater på somalisiden og må også
få gratulere Kiachero Somali med bl.a. JW tittel og flere flotte
resultater. Jeg regner med at det blir flere i 2015….

Men vi har en rase til – hellig birma. Mange har jo sett at birmane
har hatt en stor nedgang de siste årene. Desto artigere er det
når den virkelig blir satt på kartet!. Vi føler at vi har vært med på det
med våre i 2014! NO*Stalderkattens Elias og Elmer, våre 2 egen-
oppdrettede gutter, en rød og en crememasket, har virkelig satt
sine spor! Det er også takket være Laila Sørevik, eier av Elias.

Elias har som kattunge/ungdyr oppnådd 9 NOM og 6 BIS. I tillegg
kan han titulere seg som SW 2014. Hans eiere Laila og Per Aage
Sørevik tok han også med seg på verdensutstillingen i Praha 2014.
Der ble han til vår store glede NOM og ble etter en utrolig spennende
avstemmig faktisk nr 2! Helt utrolig og jubelen sto i taket!
Vi takker Laila så mye!
10703793_854745421210386_7210425221583339948_n[1]
Så har vi hans bror Elmer som også har gjort et stort innhugg i
antall BIS’er. Han har i sin kattunge/ungdyrklasse 14 NOM og 5 BIS.
10685549_10152360798140736_4335868200797776081_n[1]
I tillegg til alt dette, har begge to klart å oppnå tittelen
JUNIOR WINNER. Vi er så utrolig stolte!

Nå skal de opp i åpen/voksen klasse fra 2015, så vi regner ikke med
det helt store der til å begynne med, de trenger utvikling de også!

Så har vi da også noen forhåpninger til NO*Stalderkattens Ferrari,
SBI c, ei ung jente som ikke har mange utstillinger bak seg, men oppnådde
1 BIV-T og 2 NOM.
Det samme med vårt ganske så nye tilskudd, NO*Esp-Aas Amy,
som kun har vært på 1 utstilling hittil. God kritikk og BIV-T.

Så vi er utrolig fornøyde med året som har gått! Vi forventer ikke like
bra resultater i 2015, men vi har oppnådd mye. Vi ser fram til 2015
og ser også frem til å treffe dere alle igjen! Vi gleder oss.

BACKKARA’S GO-GO GIRL 3 ÅR – MAMMA TIL VÅRE 2 JW.

Først og fremst vil jeg takke alle for gode ord og gratulasjoner i.f.b.m 2 JUNIOR
WINNER titler og 1 SCANDINAVIAN WINNER 2014.

Vi er så grenseløst takknemlige og stolte over disse 2 og over at vi nå endelig
har lykkes, spesielt med rødt og creme innen birma.  Dette må jo være enhver
oppdretters drøm å få til, skulle jeg tro. Vi synes i hvertfall vi har vært utrolig
heldige, selv om det også ligger arbeid og planlegging bak.
Men for i det hele tatt å få dette til avhenger det selvfølgelig av avlsmateriale.
Da tenker vi først og fremst på mamma katt som vi er så heldige å ha i vårt eie.
Backkara’s GO-GO GIRL, ei blåskilpaddejente  (til daglig kalt snella av husfar og
det er også det navnet hun lyder) kom til oss som kattunge, og vi har jo hele
tiden ansett henne som en topp utstillings- og avlskatt, selv om hun ikke er så stor.
SONY DSC Snella (3) SONY DSC

Hun har mange av de kvaliteter vi ønsker i birmaen, selv om vi vet
noen dommere synes hun kan være litt «ekstrem».  Hun har også et helt
fantastisk temperament, er en utrolig god mor og føder lett.

Hun har nå fylt 3 år og har hatt 2 kull, hvorav det i det siste kullet
ble født hele 5 friske og raske krabater. 3 røde, 1 creme og en brun.
Pappaen til dette etterlengtede kullet er Mar-Ljung’s Rune.
Rune
Det viste seg også at alle var gutter, vi hadde håpet på ei jente etter denne
kombinasjonen, men….Disse vokste seg raskt store, robuste og flotte
alle 5. Men for oss var det  2 som liksom hele tiden stakk seg litt ut
eksteriørmessig, det var Elmer og Elias. Elias var den som gjorde det
best utstillingsmessig til og begynne og også den som stakk av med
SW tittel 2014.

Hans nye eier Laila Sørevik var ganske så stolt og ikke mindre stolt
når han noen uker etterpå tok den gjeve tittel JW.

Som oppdrettere kunne vi ikke ønske oss mer… trodde vi…
Men vi begynte å ane et lite håp om at Elias’ bror, Elmer også
hadde en liten mulighet til JW tittel, da han hele tiden lå hakk i
hæl på sin bror.
Når han også oppnådde JW på vår egen klubb Østfoldkattens
utstilling, rant tårene i strie strømmer.
Men det vi også har oppnådd med dette, føler vi, er å få satt birmaen
på kartet igjen, og det synes vi er viktig.

Takk også til Annika Johnsson og Mary Back for at vi fikk en
Backkara’s katt som Snella i hus. Uten henne hadde vi nok
ikke vært der vi er…